Vi har valgt å analysere en samtale fra Senkveld med Thomas og Harald som går på tv2 hver fredag. I dette klippet ser vi Truls, som er programledernes personlige assistent. Gjennom årene har han blitt sendt ut på forskjellige oppdrag og i denne samtalen har han vært på James Bond premiere for å servere kjendisene drikke. Det var en konkurranse om at Truls skulle drikke en drink sammen med hver kjendis og endte meg at han ble litt for full. Hendelsen kom på forsiden av VG dagen etterpå og han har også vunnet "Gyldne TV-øyeblikk" i Gullruten 2009 etter denne episoden. Senkveld er generelt et program med god stemning og programlederne har en god tone med gjestene.

Denne samtalen er et intervju som da kvalifiserer til en formell samtale. Siden begge parter kjenner hverandre såpass godt og Truls er en del av programmet, blir intervjuet veldig uformelt sammenlignet med andre intervjuer på dette på programmet. Det blir brukt mye ironi og selvironi, noe som gjør at samtalen blir morsommere og mindre formelle enn vanlige intervjuer. Det blir også brukt ord og uttrykk som ikke er spesielt vanlig å bruke i formelle intervjuer som for eksempel "Det ble rett og slett litt mye på deg?" Samtalen startet ved at Thomas holder opp avisen der Truls er på forsiden. Samtalen starter med et åpent spørsmål hvor Thomas sier "Hva i all verden skjedde her?" Videre forteller Truls at han har gjort det de fleste har gjort, å ta et par drinker for mye, så han unnskylder seg på en måte ved å si at det er ikke bare han som har gjort det. Det er en kontaktorientert samtale hvor de prater om personlige ting som at Truls har drukket alt for mye foran hele media-Norge.

Turbyttet foregår på den måten at Thomas stiller et spørsmål og Truls svarer på det. Spørsmålene er samtidig veldig åpne og det blir til at Truls forteller sin historie. Et eksempel på åpne spørsmål er at Harald spør Truls "Hva skjedde egentlig?"Dette gjør at Truls har muligheten til å fortelle historien på sin egen måte. Utenom dette tilfelle prater ikke Harald mye i intervjuet, men han avbryter Truls noen ganger ved å si "Ja", "okei", "nei" osv. Han sier også "Ja, jeg skjønner" når Truls forklarer som gjør at han ikke får fullført setningen sin fullstendig. Vi tror ikke Harald gjør dette bevist, men at han gjør det fordi han er så med i samtalen og det som foregår.

Tilbakemeldinger på det som blir sagt får vi gjennom fylleord for det meste fra Harald. Når Truls svarer på spørsmålene, svarer og gir også Thomas tilbakemeldinger og stiller nye spørsmål videre. Det er mye tilbakemeldinger som går på "ja", "mhm" og mye latter fra både publikum, programlederne og Truls. Når Truls forklarer at det ble for mye drikke, fortsetter Thomas med å spørre om hvordan det var å våkne opp dagen etterpå, noe som gjør at tilbakemeldingene bygger mye på det Truls sier og at det ikke er et veldig planlagt intervju.

Når det gjelder kroppsspråket er det som regel Truls som bruker mest av det. Gjennom hele samtalen bruker han hendene sine for å poengtere og fikler med ansiktet sitt. Det vi legger ekstra godt merke til er at hver gang han skal fortelle om episoden hvor han skjønner at konkurransen ikke var så lur, tar han seg til hodet. Dette skjer flere ganger gjennom intervjuet. Thomas bruker også en del hendene sine når han stiller spørsmål. Vi tror de gjør dette for å få frem sin mening sterkere.

Når intervjuet starter gjentar Truls seg flere ganger ved å si "Hva skal jeg si" flere ganger etter hverandre. Det samme skjer når Thomas spør hvordan det gikk, da spør Harald om det samme rett etterpå. Når Harald spør om det ble for mye alkohol på Truls, gjentar han og sier at det ble alt for mye på han. Han utfyller spørsmålet ved å si det samme han var blitt spurt om. Truls forsterker det han mener ved å si ordene flere ganger, bare ved å fylle den med fylle ord. Det blir brukt en del gjentakelser gjennom samtalen, men dette tror vi er på grunn av å forsterke det de mener eller at de gjør det ubevisst.

Gruppearbeid

1.

2. Gruppas konklusjon:
Etter vi har funnet litt mer ut om kunstneren av dette bilde har vi kommet til en annen oppfattning enn vi hadde i begynnelsen når vi skulle tolke bildet. Vi tror han kritiserer kristendommen, fordi han står i en kirke ikledd merkelige klær og klør. Gjennom denne måten prøver han å formidle at kristendommen/religion generelt kan være noe falskt, og kan brukes for å få makt. Siden vi vet at han er en samfunnskritisk kunstner passer dette godt til vår endelige konkusjon.


+ samarbeid kk1 + kk3
Jeg syns vårt samarbeid med kk1 var veldig gøy. Det var veldig bra å få nye impulser fra et annet klassetrinn.
+ Gruppesamarbeid
Gruppen vår jobbet veldig godt sammen, og jeg likte gruppearbeidet. Alle sammen kom med gode forslag, og jeg vil si at alle puttet like mye innsats i det.
+ Oppgaven
Oppgaven var veldig morsom, og det gjør at vi virkelik må tenke. Det eneste som var dumt var at vi ikke fikk noen av ønskende våres, men dette gikk greit. Bildet var litt vanskelig, men til slutt syns jeg vi kom til en fin konklusjon.
+ Hva dere har lært
Vi har lært at en tolkning kan forandre seg veldig bare man ser litt nærmene, og får litt informasjon om forfatter og bilde.
+ Hva har dere fått ut av teorien?
Ut av teorien har jeg fått læringsutbytte.
+ Forening av ulike tolkninger til felles forståelse?
Ja, i starten var det noe splittelse i gruppen når det gjaldt tolkningen, men alle ble enig til slutt.

film

Tale

Kjære Mette
Nå er dagen kommet, og du er endelig konfirmert. Dette har du ventet lenge på, og nå er du endelig fri fra TenSing så da kan vi henge sammen igjen på fredager. Vi har gått i klasse sammen i 2 år nå, og gudskjelov for at vi kom i klasse sammen. Om vi ikke hadde kommet i samme klasse, hadde nok ikke du vært min beste venn nå. Vi har opplevd veldig mye sammen, både på godt og vondt, og jeg gleder meg til å lage nye minner med deg i de mange år som kommer.
Jeg vet at jeg alltid har deg ved min side, og håper at du vet at jeg alltid er ved din side.
Vi er som knoll og tott, og det er vel ingen som forstår seg helt på vårt vennskap. Vi blir ofte kalt et gammelt ektepart, som har vært gift i over 40 år. Jeg vet ikke om dette er positivt eller negativt, men jeg mener at det ikke er noe negativt med vårt vennskap. Jeg har aldri hatt en så god venn som deg, og tror vi kommer til å være venner så lenge vi lever. Vi har jo allerede, i en alder av 14 år, lagt planer fra vi er 19 til vi er gift og har barn. Andre ler kanskje når vi forteller om disse planene, men vi vet at det er akkurat sånn livet vårt kommer til å bli.
Før vi ble bestevenner, var vel ingen av oss veldig glad i hverandre. Jeg vet ikke hvorfor det var sånn, men en dag så det bare klikk mellom oss og vi ble bestevenner. Vi har hatt være diskusjoner, men vi kommer alltid sterkere ut fra det.
Du kjenner sider av meg som ingen andre kjenner, ikke engang mamma eller pappa. Du vet ting om meg som ingen andre vet. Vi vet at uansett hvor dumme vi er, så har vi alltid en som støtter oss. Det er ikke alle ungdommer på vår alder som har det sånn, så jeg er utrolig takknemlig for at jeg har en så god bestevenn som deg. Jeg er veldig glad for at jeg har funnet min bestevenn som kommer til å vare livet ut, for uten deg vet jeg ikke hva jeg hadde gjort.

Jeg er veldig glad i deg, Mette. En siste ting, gratulerer med dagen!

Bokanmeldelse av boka "Flyktning i Norge -To kvinner forteller"

Flyktning i Norge - To kvinner forteller.
Boken er skrevet av Ragnhild Rossvær og Eli Fiske Antonsen

Boken handler om to kvinner som forteller sine historier om da de var på flukt.
Den første historien som blir fortalt handler om en kvinne som heter Tanja som er 32 år gammel. Hun kommer fra Bosnia og har to barn. Faren hennes flytter fra hun når hun bare var ti år gammel. Tanja var veldig sint pga dette. Hun fikk et barn med en som heter Rasin. Krigen kom og de måtte flykte. De dro til Tyskland. Rasin begynte å jobbe som bygningsarbeider og Tanja jobbet i et vaskeri. Plutselig dro Rasin tilbake til Bosnia, og Tanja satt alene med en nyfødt baby. Tanja flyttet på et mottak og ble der i 3 år. Hun var veldig ensom og en dag fikk hun beskjed av Rasin at hun hadde funnet seg en ny kvinne og at de skulle gifte seg. Hun giftet seg også med en ny mann, Ahmed. Ahmeds familie likte ikke Tanja og hennes familie. De hadde det ikke noe bra med Ahmeds familie, og når Tanja fødte deres nye datter så ble ting bare enda verre. Ahmed begynte å slå Tanja, dette gjorde at Tanja ville flykte tilbake til Tyskland. Ahmed ville få en ny start, så de dro til Sverige. Dette ble desverre ingen god tid for Tanja, Ahmed begynte å drikke og slo henne mer brutalt. Under hele denne tiden prøvde Tanja å finne sin mor som hun dro fra under krigen i Bosnia. Det var noen i Sverige som ville hjelpe henne, han fant ikke moren hennes men faren. Faren til Tanja var i Norge, og Tanja fikk telefonummeret hans. Gutten hennes fikk problemer på skolen, og ting ble verre. Tanja anmeldte Ahmed slik at politiet kunne hjelpe henne. Politiet kjørte henne og barna til et krisesenter for kvinner. Tanja var ikke langt unna å bli sendt tilbake til Bosnia og dette kunne hun ikke la skje siden der var Ahmed og da visste hun ikke hva som ville skje med henne og gutten. Etter masse om og men, dro de til faren hennes i Norge. Tanja er fremdeles i Norge og hun har vært her i to år nå. Hun venter på resultatene av anken på vedtaket om utvisning. Hun bor i en leilighet i et koselig hus, og sønnen er på et institusjon om dagen. Tanja er fremdeles redd, og ulykkelig. Hun går hele tiden å gruer seg for om hun og familien hennes blir sendt tilbake til Bosnia. Hun har nå fått god kontakt med faren sin.

Den andre historien handler om en kvinne som heter Robabe. Hun kommer fra Iran. I Iran har hun mann og barn. 3 uker tok turen fra Iran til Norge. Hun går på en buss, og allerede nå er hun redd for at noen skal innse at hun ikke får lov å være her. Hun har ikke norske penger, så hun kan lett bli kastet av bussen. Robabe finner politiet og de kjører hun til et hus. Etter en stund blir hun kjørt til et nytt hus, for asylsøkere. Hun må fortelle sin historie om hvorfor hun er kommet til Norge. For mange år siden i Iran ble det en rovolasjon. Det innebar et strengt demokrati og det moderne samfunnet forsvant igjen. Robabe var en motstander mot dette, og hun satt i fengel i 5 mnd. På disse 5 mnd ble hun torturert flere hundre ganger. Hun var da nygift og gravid, men mens hun gikk i fengsel mistet hun barnet. Etter at hun kom ut av fengsel har hun blitt forfugt, hun forteller at det har hun blitt alle årene etter hun kom ut fra fengsel. Som er 23 år. Robabe fikk tre sønner med mannen sin. En av sønnene hennes døde da han bare var ti år gammel. De to andre sønnene hennes er ungdommer nå. Det er ofte opprør på universitete det går på, og om de deltar kan de få streng staff. 10 års fengsel, eller enda mer. Robabe har ofte mareritt om en venn av henne som ble hengt i fengselet. Robabe blir i Oslo i tre uker, så flytter hun til et annet sted. Det nye stedet hun bor nå er ikke særlig fint, rommet hennes er like lite som fengselcellen hun hadde da hun var i Iran. Robabe blir god venn med en annen dame som bor der. Hun har også en liten sønn, som Robabe blir "bestemor" til. Alle som bor der liker Robabe veldig godt, og hun var en slags mamma roller for de. Nå har Robabe bodd i Norge i et år , hun har enda ikke fått noe svar på søknaden om oppholdtillatelse. Hun jobber i en sybutikk hvor hun syr klær og modeller. Hun får bare prate med familien hennes en gang i uken, og avstanden gjør at hun savner de veldig mye. Men barna på hjemmet er til en stor støtte for hun.

Min mening om boken:
Jeg syns boken var veldig interresant å lese. Jeg klarte ikke stoppe fordi jeg lurte så innmari på hva som kom til å skje med Tanja og Robabe. Boken er basert på sanne historier, så det gjør det enda mer spennende. I hvert fall for meg. Boken er også kort og med bilder som gjør at de fleste kan lese den. Selvom du kanskje er en person som leser bøker på tusenvis av sider så tror jeg du vil like denne boken. Den sender et ordentlig budskap, som de fleste vil finne interresant.
Jeg anbefaler boken på det sterkeste.

Møte med min nye bestevenn
Første gang jeg møtte Martha var når jeg flyttet til Tranby. Hun ble adoptert fra Colombia når hun var 3 år. Hun ble min nye nabo, samt med en annen gutt som heter Philip. De kom å ringte på døren min, å lurte på om jeg hadde lyst å være med på å drikke te. Jeg husker det som om det var i går. Jeg tenkte ikke noe over at Martha var mørk, selvom jeg bare var 6 år. Det tenkte jeg ikke på i det hele tatt. Jeg var alltid bare stolt av å ha en mør og adoptert bestevenn. Broren min hadde fått seg ny kjæreste engang og da sa jeg: " Anni, dette er Martha. Hun er abotert!". Jeg klarte ikke helt å si adoptert enda, så det ble heller abotert. Poenget er at jeg alltid fortalte alle om Martha. Jeg tenkte ikke på at andre tenkte på at hun var brun, det har jo alltid falt så naturlig hos meg. Selvom hun kommer fra et annet land, og som i tilegg er såpass langt unna oss og da antaglivis har en helt annen kultur enn oss, har ikke jeg lagt noe særlig merke til dette. Hun har alltid levd som om hun er født i Norge, og som om de biologiske foreldrene hennes er norske. Tror hun har hele tiden følt at hun har passet inn i kulturen vår, men det har vært til tider hun har påpekt veldig at hun ikke kommer fra Norge. Om jeg sier noe hun ikke vet hva betyr skylder hun på at hun kommer fra et annet land, eller om hun gjør noe som vil bli sett som etisk feil i forhold til vår kultur. Da skylder hun alltid på at hun kommer fra et annet land, og at det ble naturlig for henne og handle sånn. Ikke vet jeg om hun faktsik føler det sånn, eller kanskje hun bare bruker det som unnskyldninger?